25. nov. 2014

Undervisningsopplegg i matematikk


Her er et undervisningsopplegg i matematikk som fungerte veldig bra! Alle elevene bidro i timen, og det så ut som mange synes dette var en morsom time. Som lærer var dette en mer givende time enn den tradisjonelle undervisningen fordi jeg fikk hørt tankegangen til elevene hele tiden. De jobbet aktivt i grupper mens vi lærere gikk rundt og hørte på og stilte spørsmål.
 
 
Planleggingsdokument 20.11.14 - Matematikk
Tema: Likninger, ulikheter og problemløsing
Mål:
  • Elevene skal greie å samarbeide i ulike problemløsningsoppgaver
  • Elevene skal kunne bruke og forklare sine egne løsningsstrategier

Rammefaktorer: Klassen er tredelt, og man får mindre klasse enn vanlig. Mange elever er på hospitering.


Ca. tidsbruk
HVA
HVORDAN
HVORFOR
10.15-10.20
Oppstart og gjennomgang av matematikkøkta
Hent bøker og hils.
PP-presentasjon. Presenter mål for økta.
For å vise at nå er vi i gang med matematikk og markere en god oppstart. Elevene skal vite hva de skal fokusere på under timen. Gi motivasjon for timen.
10.20-10.25
Dele opp i grupper
Alle får et tall hver. 1, 2, 3, 4 slik at det blir fire grupper til sammen
Fordi jeg ikke vet hvilke elever som er i gruppene. Og fordi med denne metoden blir det tilfeldige grupper. Da kan elevene fungere som stillas for hverandre. Tilpasset opplæring for alle.
10.25-10.45
Problemløsningsoppgaver

Gruppene går sammen og får et oppgaveark med to oppgaver. Elevene får noen kriterier å forholde seg til. Fokus på samarbeid, deltakelse og engasjement. Et A3-ark deles ut til hver gruppe, som de skal tegne sin  modell/figur/løsningsstrategi på.  

 
 Gangen i oppgaveløsningen:

  1. Når oppgaven blir utdelt skal hver enkelt elev løse oppgave 1 individuelt og tegne en hjelpefigur/modell
  2. Etter noen minutter bestemmer ordstyrer hvem som begynner å forklare sin løsning. Alle forklarer i tur og orden
  3. Gruppa diskuterer og kommer frem til en løsning de synes er best og kan vise frem for resten av klassen. Denne løsningen tegner/skriver dere på et A3-ark
  4. Gjør det samme i oppgave 2
  5. Til slutt tar vi løsningene felles

 
For å avslutte kapitellet på en morsom måte. Elevene må samarbeide og bruke hjernen sin aktivt i problemløsningsoppgaver(stiller høye kognitive krav). Det kan skape motivasjon og mestringsfølelse. Samtidig er ofte slike oppgaver virkelighetsnære, og elevene kan knytte det til dagligdagse hendelser. Når man jobber grundig med få oppgaver som stiller høye kognitive krav er oppgavene mer til gjenstand for drøfting.
10.45-10.55
Går gjennom oppgavene felles i plenum.
Hver gruppe viser frem sitt A3-ark og forklarer sin løsning og illustrasjon
For at elevene skal få forståelse for oppgavene og for at elevene skal se at det er flere måter å løse en oppgave på. Dette kan skape en større relasjonell for matematikken, og elevene får vise og presentere det de har kommet frem til. Mange elever synes ofte det er morsommere enn den tradisjonelle undervisningen.
10.55-11.00
Avslutning
Kort gjennomgang av hva vi har gjort i timen. Og hva poenget med disse oppgavene var.
For å skape refleksjon hos elevene.



Hva trenger jeg til timen?
A3-ark
Oppgaveark
 
Lærer og medstudent:
Observere om jeg greier å gi beskjedene på en god måte, om jeg greier å skape engasjement og om oppgavene passer til elevgruppen.



PROBLEMLØSNINGSOPPGAVER
 
OPPGAVE 1
Malene, Leif Rune og Camilla er til sammen 87 år. Leif Rune er dobbelt så gammel som Malene, og Camilla er et år yngre enn Malene.
Hvor gamle er de?




OPPGAVE 2

På en håndballkamp mellom Norge og Danmark var det 1712 tilskuere. Det var fire ganger så mange nordmenn som dansker. De tilskuerne som verken var norske eller danske, var en tredel så mange som de danske.
Hvor mange norske var det på kampen?



 







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar