PROBLEMBASERT LÆRING - UNG I DAG

Pedagogikk og Elevkunnskap.

Camilla Y, Malene, Kjetil, Ingjerd, Nina, Jens.

Problemstilling:
Hva er skolens rolle i å forhindre nettmobbing og ukritisk bruk av sosiale medier blant elever?

Vi valgte denne problemstillingen først og fremst fordi vi synes dette er et veldig interessant tema, og ikke minst et stort problem i samfunnet. Sosiale medier påvirker oss alle i større eller mindre grad hver dag, og mobbing på sosiale medier har ekspandert de siste 10 åra. Det er mange lærere som ikke er på alle de forskjellige sosiale kanalene, og heller ikke vet hvordan de skal takle en slik situasjon. Som fremtidige lærere ønsker vi derfor å finne ut hva skolen gjør for å forhindre nettmobbing og ukritisk bruke av sosiale medier blant elever.
 

Vi ønsker å få ny kunnskap om skolens rolle til å forhindre nettmobbing og ukritisk bruk av sosiale medier. Vi ønsker også å høre med elever, lærere og foreldre om hva de mener om sosiale medier og mobbing på de forskjellige kanalene.

Først diskuterte vi forskjellige tema vi kunne tenkte oss å fordype oss i. Vi valgte å fordype oss i et et tema som er svært aktuell i samfunnet og i skole samenheng, mobbing og sosiale medier. Vi hadde mange ideer på hva vi ville gjøre. Vi fordelte arbeidsoppgavene i mellom oss, og begynte å arbeide.  Vi fikk muligheten til å være med på et foreldremøte med et foredrag fra politiet, intervjue forskjellige skoler, intervjue elever, og vi fant relevant litteratur.

Grunnlaget for politi-/foreldremøtet var en lærer- og foreldregruppe som var bekymret fordi elevene hadde opprettet en felles nettside der det ble brukt svært grovt språk. Politiet presenterte hva foreldrene burde vite om ungdommens deltakelse på sosiale medier, hvilke sider som ble brukt og hvordan de blir brukt. Politiet oppfordret også foreldrene til å være engasjerte i barnas “liv” på sosiale medier, men samtidig gi de klare grenser for hva som er riktig og galt. Det å ha en god dialog med gjensidig respekt mellom barn og voksne er viktig. Lærerne hadde også koblet inn helsesøster som hadde samtaler med barna.

Vi fikk muligheten til å intervjue lærere/rektorer ved forskjellige skoler der vi spurte 5 spørsmål som gikk på dette med nettmobbing og skolen/lærerens ansvar. Det varierte veldig hvor lærerne syntes at grensen gikk, men vi kan se et lite skille mellom by-skolen og bygde-skolen som vi intervjuet. Svarene vi fikk ligger i vedlegget.

All innhenting av kunnskap og litteratur i sammenheng med problemstillingen vår har gitt oss et bredere syn på hvordan vi som lærere bør jobbe for å forebygge nettmobbing og ukritisk bruk av sosiale medier. Det er vanskelig å gi svar på hvordan du som lærer skal handle hvis du opplever mobbesaker i skolen. Lærere har noen retningslinjer å gå etter i lærepanen kunnskapsløftet, opplæringsloven, mobbeplan i fylket, og ofte har hver skole en egen mobbeplan for hvordan man skal gå fram i en mobbesak. Det er for eksempel viktig å få bekreftet ut fra definisjonen om mobbing om saken faktisk er en mobbesak. Da må det være et styrkefohold mellom de som mobber og den som blir mobbet. Mobbingen må gå over en viss tid og handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad. På utdanningsdirektoratets sider står det at lærere har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk for et læringsmiljø som fremmer elevenes helse, trivsel og læring. Læreren har ansvaret for å gripe inn dersom det psykososiale miljøet ikke er godt nok.

Etter opplæringsloven har du som lærer varlingsplikt overfor elevene og foreldrene når skolemiljøet kan ha negativ virkning for helsen til elevene (informasjonsplikt). Dette samsvarer med de tiltakene lærerne på skolen gjorde når de kontaktet politiet for å holde foredrag om nettmobbing.

Her er noen kompetansemål i norsk og samfunnsfag etter 10.trinn som er innom temaet mobbing og internett, og det viser at elevene skal jobbe med disse temaene i skolen:

• forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster.
• drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende.
• drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy
• forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen
• gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respektertev

Det som er så vanskelig med nettmobbing er at det er usynlig for voksne. Og det som blir lagt ut på nettet, uavhengig om det er sant eller ikke, kan forfølge deg fra miljø til miljø.

Når man retter spørsmålet mot dagens ungdomskultur er det vesentlig å se på hvordan nettverksamfunnet påvirker de unges læring, sosialisering og identitetsutvikling. Historisk sett har samfunnet har utvikla seg fra et industrisamfunn til et mer moderne samfunn som er preget av individualisme. I boka Risiko og forhandlinger(Heggen, 2012) står det at “I den nye moderniteten vil risiko utfordre individet”. Det vil si at individet stiller seg selv i sentrum, og det blir mer og mer avgjørende å velge rett og være vellykket. I tillegg er klær, livsstil og forbruk viktige for identitetsskapelsen og posisjoneringen. Ungdomsfasen gir da rom for å finne egne løsninger og konstruere sin identitet gjennom egne valg. Kulturell frisetting vil si at de tradisjonelle føringene for oppvekst og ungdom svekkes, og i tillegg har dagens informasjon- og kommunikasjonsteknologi gitt den enkelte ungdom ny mulighet til å fremme sin personlige identitet i kommunikasjonsfellesskapet.  Nettverksamfunnet er med på å globalisere verden, som kan bidra til å formidle nye ideer og skape nye muligheter, men det er også en fare for at mange ikke takler de nye utfordringene. Ungdom kan bli forvirret av dette midt i sin identitetsutviklingen. Klarer alle å skille mellom den virtuelle virkeligheten og den reelle virkeligheten?

En vanlig oppfatning er at skolen har ansvar for faglig læring, og at de unge tilegner seg sosiale og intellektuelle normer og verdier i hjemmemiljøet. Men i læreplanen Kunnskapsløftet(LK06) er det en dobbel målsetting i den generelle delen der skolen gjennom opplæringen også skal i elevene god allmenndannelse, som er en forutsetning for en helhetlig personlig utvikling og for at de kan bli myndige samfunnsmedlemmer. Her kan vi trekke inn spørsmålet om hvor mye skal skolen blande seg inn i elevenes privatliv. Hvor er skillelinjen mellom det skolen skal gripe inn i, og hva som er foreldrenes ansvar med tanke på ukritisk bruk av sosiale medier og mobbesaker på nett? Vi har etter å ha snakket med forskjellige fagpersoner og hørt på foredrag fra politiet fått et inntrykk av at lærere i dag har et stort ansvar for å forhindre og gripe inn i slike saker. Så lenge bruken av sosiale medier går negativt ut over læringsmiljøet, er det lærerens ansvar. Under foreldremøtet vi observerte presiserte læreren at foreldrene må ta ansvar for at ungene ikke får lov til sitte oppe om natta på sosiale medier fordi det går utover læringsmiljøet på skolen. Men når er det ikke lærerens ansvar mer? Dette spørsmålet er meget vanskelig. På hvilket tidspunkt er det eventuelt relevant å kontakte politi, barneværn eller PPU-tjeneste?

Vi er enige i det som står i boka Digital mobbing av Elisabeth Statsrud om at den beste forebyggingen mot mobbing er å skape et godt klassemiljø og læringsmiljø. Gode samtaler mellom elever og voksne er viktig.

Litteratur:

http://www.udir.no/Udir/Templates/Pages/SimpleFrame.aspx?id=61922&referrer=undefined

Arnseth, H.C.og Østerud, S.(2008) Læring, sosialisering og identitetsutvikling i nettverkssamfunnet / Svein Østerud og Hans Christian Arnseth.

Heggen, K.(2004) Risiko og forhandlinger : ungdomssosiologiske emner / Kåre Heggen.    Oslo : Abstrakt forl..        

Imsen, Gunn(2005) Elevens verden. Innføring i pedagoisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget

Manger, Terje(2010) Jevnaldrenes betydning/Terje Manger. Kompendiet

Rasmussen, Rune(2013) Ny bok om digital mobbing for lærere og skolen. Barnevakten http://www.barnevakten.no/ny-bok-om-digital-mobbing-for-laerere-og-skolen/

(Hentet: 16.10.2014).

Johansen, Anders Holt(2014) Ungdom rammet av snapchat-hackere ber om å bli slettet. Dagbladet ://www.dagbladet.no/2014/10/15/nyheter/utenriks/sosiale_medier/data_og_teknologi/hacking/35758928/ (Hentet: 16.10.2014).

Vedlegg 1.

Finnes det spesielle tiltak for å forhindre mobbing på nett?

Hvor stort ansvar tar lærerne/skolen i det som foregår av mobbing etter skoletid?

Hvor stort ansvar KAN lærerne/skolen ta i det som foregår etter skoletid?

Hvordan oppdager dere nettmobbing?

Hvordan forholder du som lærer deg til elever på sosialemedia?

Skole 1:

1. Årlig seminar med holdningsarbeid og besøk fra politi og “ekspert” på sosiale media. MOT jobber mye med mobbing gjennom opplegget sitt. IKT ansvarlig kjører “skikk og bruk - kurs” ved gjevne mellomrom.
2. Personlig stort ansvar, engasjert i aktiviteter uten om skolens regi. Viktig del av relasjonsbyggingen. På sosiale media er det derimot vanskelig å følgeopp så godt som ønsket. Ikke ønskelig å ha direkte kontakt med elever på feks facebook eller instagram. Foreldre til stor hjelp, samt utviklingssamtaler med elever. Hender at lærer får anonyme beskjeder om hva som foregår på nettet, og tips fra veileder (sosiallærer) om når det kan være behøvelig med en prat med klassen om oppførsel på nettet.
3. I utgangspunktet kan en lærer i Namsos ta opp alt som skjer både i og utenfor skoletiden fordi miljøet ofte er så lite at mange foreldre og elever kjenner hverandre på tvers av skole og fritidsaktiviteter. Men ofte brukes lærer som veileder til hvordan foreldre kan løse problemer som ligger utenfor skolen, på denne måten hjelper læreren uten at det blir en stor del av skolehverdagen for de problemene handler om. Dette er ofte ønsket til den som eventuelt blir mobbet. Understreker at skolen har det endelige ansvaret med å passe på at alle har det greit, uansett når mobbingen foregår.
4. Som sagt er det skjeldent at lærer selv oppdager mobbing på sosiale media i forbindelse med skolen, men det er lettere å oppdage mobbing i forbindelse med indretsaktiviteter. Siden instagram og twitter er relativt åpne plattformer er det enkelt for lærer å få tilgang til kommentarer og ytringer som handler om ting utenom skolen. Ungdomene har lavere terskel for å komme med direkte stikk og kommentarer mot lag eller enkeltpersoner på steder hvor de tror ingen voksne følger med. Særlig i fotballmiljøet er det en prestasjonskultur som utarter seg på instagram. Det er ofte man som lærer kan oppdage mobbing i kommentarfeltet under lagbilder på instagram.
5. Legg aldri til elever som venn, eller følg dem på noen platform. Ofte blir lærer lagt til som venn en stund etter at eleven har gått ut fra skolen, og da er det greit. Det hender også at elever kontakter lærer på feks facebook når eleven ikke lengre går på skolen, for å snakke med en person eleven stoler på. Min jobb som lærer for en elev, slutter ikke bare fordi eleven har begynt på videregående.
   I mange tilfeller er det også rent personlige grunner til å være venn med elever på facebook, det er kjempe fint å se hvordan det går med et “hjertebarn” når det har forlatt det lune redet på ungdomsskolen. Ofte ser vi at spådommer går i oppfyllelse, at det vi fortalte eleven om at man får større nettverk på videregående faktsik skjedde. Det er ikke noe som er så givende som å se at det går bra med en tidligerer elev.
   Så er det de elevene man har kontakt med gjennom venner eller familie, de har man ofte som venn på facebook, men her gjelder også en uskreven regel om at man ikke kommenterer bilder og statuser så alle kan se det.

• Sosiale medier er både en velsignelse og en forbandelse i forbindelse med mobbing. Det gir elever tilgang til et større nettverk, og det gir mobbere større tilgang på mobbeoffre.

Skole 2:

Intervju med kvinnelig faglærer

1. De har vel en form for møte hvor de snakker om hvordan man skal oppføre seg på nettet. Tror også politiet er innom og snakker med dem.
2. Her på Bangsund kjenner alle alle. Det er en styrke og en svakhet, det gjør det lettere å oppdage mobbing, men kan gjøre det vanskeligere å ta det opp. Det er generelt et hardere miljø her enn lengre mot byen. Dette betyr at det oftere er ting å ta fatt i her enn byskolene, og det er skolen som har det ansvaret. Ekstra problematisk er det når det gjelder mobbing på nett, fordi foreldrene til mobbeoffer og mobber gjerne har kontakt på facebook. Det er ofte konflikter forverres ved at subtile statuser og kommentarer slenges ut også fra foreldrene, og dette plukkes opp av andre elever. læreren er såklart også venn med disse foreldrene på sosiale media og får med seg mange statuser med spydige undertekster.
   - Det høres helt forferdelig når jeg sier det sånn, det er ikke snakk om mange slike saker, men det forekommer. Mange gamle vennskap har tatt slutt etter facebook diskusjoner som handler om konflikter mellom barna deres.
   Til slutt er det skolen som tar saken med både elevene og foreldrene.
3. Lærerne er såpass involvert i samfunnet i lokalmiljøet at det finnes nesten ingenting som en lærer ikke kan “blande seg inn i”.
4. De fleste mobbesakene på sosiale media har lærerne oppdaget gjennom venner og telefoner fra frustrerte foreldre.

Vi har klassegrupper på facebook, hvor lærerne ikke må være venn med elevene for å holde kontakt. Her kan vi snakke om alt fra fotballtreninger til å minne om innleveringer. Det brukes kun til kommunikasjon om veldig generelle ting, alt sensitivt innhold tar vi på itslearning eller skolearena.
Ellers bruker jeg ikke sosiale media så mye, så jeg har ikke oversikt over hvordan ting er på twitter og instagram og hva annet det nå måtte finnes av nettsamfunn. Har skjønnt at blogg er ganske inn for tida, men skjønner ikke helt hvordan slike ting fungerer.